Kull

En av biproduktene av gassifisering er forkullet biomasse, og her skal vi gå litt dypere innom hvordan de dannes, de forskjellige typene av kull og bruksområder til kull.


Dannelse av kull
Kull er en naturlig ressurs som oppstår i sedimentære bergarter, der tykkelsen kan variere fra under en centimeter til flere meter.
Tykkere lag er ofte flere hundre kvadratkilometer i utstrekning.
Torv som er dannet i sumper og myrer er utgangsmaterialet for dannelse av kull, som der etter blir dekket av flere tykke lag med sedimenter, som etter millioner av år blir omdannet til kull.
Dagens påviste og utvinnbare kull reserve er ca. 1000 mrd tonn, der dem anslår at det finnes omtrent 10 ganger så mye som fortsatt ikke er påvist.
De største utvinnbare kullreservene i verden ligger i Usa og i tidligere Sovjetunionen, men tross størrelsen så er det Australia som eksporterer mest kull.



Typer kull
Kull finnes i ulike former og kvaliteter, der kvaliteten på kullet er bestemt av hvor gammelt det er, hvilken sammensetning av plantemateriale og
geologiske forhold når det ble dannet.

Det er vanlig å dele opp kull i 3 hovedgrupper, der det er basert på innkullingsgrad.
  • Brunkull eller lignitt: Lav innkullingsgrad (65-80 % karbon). Energitetthet 10-20 MJ/kg.
  • Bituminøst og sub-bituminøst steinkull: Middels innkullingsgrad (80-90 % Karbon). Energitetthet 20 – 32 MJ/kg
  • Antrasitt: Høyest innkullingsgrad (90-98 % Karbon) Energitetthet 26-33 MJ/kg.

Der Brunkull er lavest kvalitet og Antrasitt er høyest kvalitet.

Bruksområder


Kull er en nødvendighet i dagens samfunn, da det brukes til energiproduksjon (ca 41% av all energiproduksjon i verden kommer fra kull), fremstilling av jern og stål og kjemisk og farmasøytisk industri.

Det har også kommet forskningsartikler som sier at kull også kan brukes som gjødsel og at det er en meget miljøvennlig metode.
Forskerene tror at kull som gjødsel startet så tidlig som for 3000 år siden, og at det kommer fra stammer i Amazonas som blandet kull fra bark og dyrebein i jorda dem dyrket i.
Disse jordflekkene ble nylig gjenoppdaget og arkeologene fant ut at jordsmonnet var bland klodens mest fruktbare.
Kull som gjødsel er en meget enkel jordbruksmetode, der metoden skal gi nytt liv til utarmet jordsmon samtidig som det begrenser utslipp av CO2 dramatisk i forhold til tradisjonel gjødsel.
Grunnen for det dramatiske fallet av CO2 utslipp ved bruk av denne metoden, skal være at det naturlige CO2-kretsløpet brytes og karbonet holdes i jorda mye lengre enn ved normal biologisk nedbrytning.
Dette vil si at det fjernes mer CO2 fra atmosfæren enn det man slipper ut, som gjør det til en karbonnegativ prosess. 
Kull skal også ha egenskapen med å redusere andre klimagassutslipp fra jorda.



NB! Dette skal testes, så det kommer en link her etterhvert når eksperimentet er utført.